Hvor mange kommandoer trenger en egentlig på en tjenestehund, eller en familiehund for den saks skyld? Og hvor mange ganger skal en kommando gjentas før den gjelder? Er ikke det enkleste ofte det beste? I denne artikkelen kan du få gjort deg noen tanker om hvor mange kommandoer en egentlig trenger, og hva en skal kreve av hunden når en kommando gis. Kanskje trenger du mange færre kommandoer enn du bruker i dag, og flere av dine kommandoer kan kanskje brukes i flere momenter. Det viktigste er at du er konsekvent i å kontrollere utførelsen av kommandoene du gir før du gir en ny.

- Sitt!, nei fyyyy!, bli!  Sitt! jeg sa SITT! eller slipp, dekk, bliiii, slipp, nei fyyy SLIPP! DEKK! Dette er en kommandorekke mange hundeførere, både erfarne og uerfarne kan kjenne seg igjen i. Gjerne med en økning av stemmevolum ettersom hunden ikke hører etter. Akkurat som om det er hundens hørsel det er noe i veien med. På de aller fleste hunder er det ikke det. Eller når hunden søker et felt eller etter f.eks narkotika. Hvor mange er det ikke som har tatt seg selv i å småstresse med å fortelle hunden utallige ganger at den skal søke: -Søk!,braaa…-Søke da gutten….Jaaa fiiin gutt det, søke da….-søk her…hvor er stoffet da? Søke!

 Hvorfor unnlater hunden å høre etter kommandoen i det første tilfellet? Og hvorfor blir søket dårligere i det andre?

En av grunnene kan ganske enkelt være at du har ”vannet ut” kommandoene ved å legge deg til en uvane ved å gjenta de for ofte. Slipp betyr f.eks ikke slipp før den 3 tredje gangen når du hever stemmen og VIRKELIG mener det. Hunden har lært seg at den ikke trenger lystre før den blir korrigert. Du er nå i ferd med å dra på deg et kontrollproblem. Et problem som vil tilta om du ikke straks gjør noe med det. Hunder lærer uønsket atferd på samme måte som de lærer ønsket atferd. Selv om det kanskje kan føles motsatt innimellom. Hunden lærer hva som lønner seg og hva som ikke lønner seg. Kanskje eller muligens eksisterer ikke i hundeverdenen. Det er gjøre eller ikke gjøre. Sort eller hvitt.

 I søkstilfellet over forstyrrer du hunden med masingen og hunden bruker mye av energien på å høre på og forstå hva du krever av den. Er søket innlært, vet hunden hva den skal gjøre etter den første kommandoen. Et lite ”bra”, kan være nok. Se på den hunden du mener har det beste søket, eller det beste sporet. Legg merke til om hundeføreren maser mye eller ikke. En hund som lærer seg å søke selvstendig uten innblanding fra føreren vil jobbe mye bedre enn om hundeføreren står over og maser.

I tillegg bruker du ubevisst ulike kommandoer for det samme samt unødvendige tilleggskommandoer. F.eks. ”sitt” og ”bli”. Eller ”dekk” og ”bli”, ”slipp” og ”dekk”, ”kom her, her” osv. Eksemplene er mange. Hva om vi laget oss et begrenset antall kommandoer som vi brukte i nesten alle situasjoner? Ville det ikke bli enklere både for hunden og hundeførere? Tenk gjennom hvor mange kommandoer du bruker og hvor mange du egentlig trenger. Hva om du bestemte deg for å bruke bare 10 grunnkommandoer?